Hauststormen 2012

Hauststormen 2012 i bilete

Våre fotografar har fanga noko av stemninga på Hauststormen 2012 Read more

HauststormenTwitter

Folkets dom over Hauststormen

Twitter flomma ei tid over av meldingar frå deltakarar på Hauststormen. Faktisk så mykje at sjølv svenske Twitter-brukarar byrja å undra seg over kva #Hauststormen var for noko:

 

Under her er eit utdrag av nokre av dei beste Twitter-meldingane me i Hauststormen sitt styre har sett i løpet av helga. Er det nokre godbitar me har gått glipp av, gje oss gjerne ein lyd!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Betalingsuren-2

Tok seg betalt på nett – fekk rekordtrafikk

Tønsbergs Blad har sett digitaltrafikkrekord i tre av dei fem månadane dei har tatt seg betalt på nett. Read more

Øygard

– Me vert trekt mot drit og lort

–Me har kome godt frå det i dekninga av Vågå-saka, hevdar leiar for krimredaksjonen i NRK, Olav Rønneberg.

Read more

IMG_0246

Dette snakker vi ikke om

Panelet, fra venstre: Trond Idaas, Fredrik Græsvik, Harald Nordbakke, Nina Johnsrud, Harald Bilberg, Anders Nyland og debattleder Kari Sørbø i NRK Trøndelag.

For tre uker siden ble Dagsavisenjournalist Nina Johnsrud truet av ekstremister i Profetens Umma. Siden da har hun bodd på ulike adresser. Hva skjer når en journalist opplever vold og trussler?

En undersøkelse gjort av Norsk Journalistlag viser at en av tre journalister i Hordaland, Bergen, Haugesund, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane har opplevd sjikane og trussler i forbindelse med jobben, de siste fem årene. Fire av ti har blitt utsatt for vold.

Søndag satt et panel bestående av utenriksjournalist Fredrik Græsvik i TV2, Dagsavisens Nina Johnsrud, redaktør i BA, Anders Nyland, politadvokat i Hordaland politidistrikt, Harld Bilberg, Trond Idaas fra Norsk Journalistlag og Haugesunds Avis Harald Nordbakken, og diskuterte trussler mot journalister. Alle var enige.

Trussler må tas på alvor av politi og redaktører.

 – Ved trussler om vold går grensa

Flere av paneldeltagerene har opplevd å bli truet i jobben som journalister. Som uteriksarbeider i TV2 har Fredrik Græsvik blitt beskutt og truet flere ganger.

– Det er ikke lenge siden jeg og åtte andre journalister ble skutt mot på grensa til Syria. En ble drept. Hendelsen har aldri blitt tatt opp i min redaksjon, sier Græsvik og legger til

-Utenrikssaker er spesielle. Dette er en annerledes fare en den Nina og andre journalister her hjemme opplever. Når jeg setter meg på flyet hjem er jeg trygg.

Haugesunds Avis Harald Nordbakken har opplevd trussler i lokalmiljøet. Han ble truet med sprengstoff og våpen av en kilde.

 -Journalister skal tåle kjeft, men ved trussel om vold går grensa, sier han.

Nordbakken forteller at det tok langtid før saken ble anmeldt og etterforsket av politiet. To år etter hendelsen, ble kilden dømt til ubetinget fengsel.

(Saken fortsetter under bildet)

Trond Idaas og en halvfull sal på søndags morgen.

Pålegges taushet

– Alt for få volds- og trakaseringssaker anmeldes. Og ev de som anmeldes er det alt for få saker som får en dom, sier NJs Trond Idaas.

NJs undersøkelse viser at hver tredje journalist som opplever trussler på jobben, får støtte av kolleger.

Både Johnsrud og Græsvik sier de har fått beskjed fra redaktørene sine om å tie om ulike trusselopplevelser. Da Johnsrud anmeldte Profetens Umma, fikk hun beskjed om å tie i media. Hun ble også tatt av saken.

– Etter anmeldelsen blir jeg sett på som part i saken og inhabil. Det er jeg som kan mest om dette i hele min redaksjon, men jeg får ikke dele noen av kildene min på grunn av at jeg nå er inhabil, sier Johnsrud.

Grunnen til at redaktørene ber journalistene sine tie om trussler er fordi en frykter en dominoeffekt forklarer Trond Idaas.

– Man er redd for at de som truer ser at det fungerer. Hadde disse trusslene vært rettet mot politikere eller andre samfunsinstutisjoner hadde politet aldri godtatt dette, sier han.

Snakker likevel

Redaktør i BA Anders Nyland mener redaktørene må ha klare rutiner for hvordan en skal hanskes med trusser mot ansatte. Han har tre råd til alle redaksjoner:

  • Lag rutiner i redasjonen for hva man gjør når noen blir truet i jobben.
  • Snakk om det i redaksjonen og øv.
  • Lag en avtale med profesjonelle som kan kartlegge og gjøre en risikovurdering

Nina Johnsrud sier hun er optatt av åpenhet. I ukene etter anmeldelsen har hun fått støtte fra andre på facebookgruppa Vi tier heller ikke Nina. Gruppa har over tusen «likes».

Gerdts

Meinar pressa opptrer som aktorat

– Dette er vel nesten helvetes forgård, sa advokat Kim Gerdts då han var på besøk på Hauststormen.

Read more

bilde-kopi 3

– Sett fokus på dette

TV2-journalist Siren Henschien står i med Ragnhilds T-skjorte. Det står «Babe på kjøret» med knasj-rosa blokkbokstaver på den svarte T-skjorta. Hun har skrevet bok og laget dokumentar om Ragnhild. 15-åringen fra Bergen som for over to år siden ble funnet død av en overdose heroin.

– Dette er historien 14 til 15 år gamle jenter med rusproblemer. De dekker av bordet etter de har spist, de oppfører seg. Ingen heroinknekk i knærne, sier Henschien.

(Saken fortsetter under bildet)

Siren Henschien har laget både dokumentar og skrevet bok om Ragnhildsaken.

Etikkproblematikk

I arbeidet med Ragnhild-saken forholdt Henischen seg til kilder med rusproblemer, både voksne og barn. Hun sto også ovefor en sak der et barn hadde dødd. Hvor mye av jentas liv kunne hun utlevere og hvor går grensa mellom det som er av offentlig interesse og det private?

– Jeg tok Lakmustesten. Hva om dette hadde vært min datter? Det er ikke det private, samfunnet har interesse av å vite. Det offentlige har interesse av tingt som gjelde barneverne, vold i hjemmet og lignende, sier hun og fortsetter

– Jeg tenkte hele tiden på ettermælet til Ragnhild, sier Henischien.

– Sett fokus på barnevern

Ragnhild Embla Helsengreens død flyttet alles øyne mot det norske barnevernet. Siden Henschien begynte arbeidet med saken, har barne- og likestillingsdepartementet foreslått en barnevernsreform.

Høringsfristen er mandag, og Henschien oppfordrer alle hauststormendeltakere til å fokusere på barnevernet fremover.

– Det skjer ting, men det går sakte. I mellomtiden har fem jenter dødd her i Hordaland.  Det er ikke barns feil at ingen hjelper. Det er vi som voksne som skal ta tak i hvordan det er å vokse opp i dag. Dette temaet håper jeg flere setter fokus på, avslutter TV2-journalisten foredraget med.

Debattpanelet: F.v Henrik Ståhl (vikar i Aftonbladet), Tormod Ellingsen (Adresseavisa) og Trine Eilertsen (Bergens Tidende)

Vikarbyråer for journalister: Kjøper fleksibilitet

Svenske Henrik Ståhl er vikar i Aftonbladet gjennom Schibsteds nydannede vikarbyrå i Sverige. Tormod Ellingsen fra Adresseavisa, frykter lignende byråer skal slå rot i Norge.

Read more

IMG_2310

Nedbemanning: – Leserne vil merke kutt

 

– Er smerteterskelen nådd? spør debattleder Hege Holm fra NRK.

– Den dagen vi ikke har evner til å følge opp saker når det dukker opp tips, saker som kan få store konsekvenser eller dreier seg om makt, da er smerteterskelen nådd allerede før dét, svarer Trine Eilertsen, redaktør i Bergens Tidende.

De siste ukene har ansatte i blant annet Schibsted fått beskjed om at årsverk skal kuttes og millioner skal spares. Resultatet: oppsigelser og sluttpakker. Bare i Bergens Tidende skal rundt 80 årsverk kuttes og mellom 100 og 150 millioner kroner spares.

Under debatten «Fra journalistikk til profitt» var Hauststormens største konferanserom fylt opp til randen av deltakere. I panelet satt Trine Eilertsen fra BT, Finn Vågå fra Stavanger Aftenblad og Jens Barland, forsker og tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad.

– Leseren kommer til å merke kuttene, sier Eilertsen, og legger til:

– De har allerede merket det. BT har endret seg, både ved at TV-kanalen er borte, men også ved at innholdet har endret seg.

Eilertsen mener at nedbemanning i mediehusene ikke betyr at kvaliteten i journalistikken forsvinner. Tvert i mot: Siden de første kuttene ble tatt for flere år siden i BT, har kvaliteten i avisen blitt bedre, mener hun.

Det er paneldeltaker Finn Vågå fra Stavanger Aftenblad sterkt uenig i.

– Det er ganske utrolig å si at kvaliteten har økt, sier han.

Vågå mener at journalistikken beveger seg mot «copy paste»-basert journalistikk. Han savner at redaktørene kjemper mer for sine ansatte. Dessuten stiller han spørsmåltegn ved om pressestøtten norske medier får, gir et for stort overskudd til konsernene.

Jens Barland, forsker og tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad presenterte arbeidet med en doktorgradsavhandling han jobber med. Han mener journalistikken har blitt mindre viktig for mediekonsernet Schibsted, og at det i dag er annen medievirksomhet som er den største inntektskilden, i motsetning til journalistikk.