«Det dypeste dykket» er en undersøkende dokumentar om hva som egentlig skjedde i Skånevikfjorden i 1978, da Norge utførte det dypeste arbeidsdykket noen sinne, 320 meter dypt. Brennpunkt-dokumentaren ble sendt på NRK-TV 20.10.2015.

14813302_10154135544769091_203728142_o

Alexander Vollevik Larsen klippet dokumentaren, og var på Hauststormen for å fortelle mer om hvordan det var å jobbe med dokumentaren.

– Det sier seg kanskje selv at når man kommer inn som klipper til en slik vanvittig historie og det er så store mengder materiale, er det flere utfordringer som står på spill for å kunne lage en engasjerende dokumentar som er forståelig for publikum.

Alexander forteller at han som klipper fikk være med på hele prosessen, og hver gang han kom inn på kontoret var det en ny vending. Fortellingen fikk bare flere og flere lag, og viste seg etter hvert å være en personlig tragedie for noen av de involverte. Dette gjorde dokumentaren krevende å klippe, forteller han.

14807894_10154135545329091_545185815_o– Vi var nødt til å forstå hva som foregikk i denne fortellingen, så vi tegnet en stor tidslinje der vi kategoriserte det politiske spillet, menneskene og dykket.

Deretter skrev de ned hele dokumentaren i nøkkelfom.

– Før vi begynte å klippe og skrive manus, begynte vi å svare på våre egne spørmål og definere svar. Det var viktig for å oss å kunne se dokumentaren fra seernes side, og dette var måten å finne ut det på.

Smarte triks

De var nødt til å ta i bruk noen smarte teknikker for å klare å strukturere materialet.

– Det første jeg gjorde da vi begynte å klippe, var å legge ned slutten av fortellingen. Vi bestemte oss tidlig for synken vi ønsket skulle avslutte hele filmen, og da vi hadde lagt ned den, bestemte vi oss for sluttmusikken. Å legge ned slutten ga oss muligheten til å renske vekk alt som ikke ledet til sluttpunktet.  Dette førte til at resten av klippen ble en god del lettere. De tankene du tenker i hele begynnelsen, gjelder det å holde fast ved.

Denne teknikken gjorde også jobben lettere for manusforfatter, Kjersti. Hun kunne da skrive ned sitt 30-siders manus, og vite nøyaktig hvor hun skulle. Alexander forteller så om andre teknikker i arbeidet, og om hvordan de klarte å forme dokumentaren. 

Én ting manglet

Denne dokumentaren hadde som tidligere skrevet timesvis med materiale. De hadde snakkende hoder i massevis, utallige dokumenter, og klassiske grumsete undervannsbilder. Dokumentaren begynte sakte, men sikkert å ta form. MEN det var én essensiell ting som manglet.

– Vi manglet bildene av da det gikk galt på havdypen, og det er kanskje mange som lurer på hva man gjør som klipper i en slik situasjon. Vi løste det ved å ta i bruk animasjon.14812842_10154135545354091_65187817_o

Alexander forteller så om hvordan animasjonen til Hydro ble utgangspunktet. Redaksjonen fant en animasjonsvideo som Hydro hadde liggende fra 70-tallet, som viste hvorfor de skulle ned på havdypet.

– Ved bruk av animasjon ble det mulig å vise hvor små dykkerne var i det og det hele . Vi kunne nå illustrere hvordan de bodde og jobbet. I tillegg var faktisk grafikken med på å dramatisere hele fortellingen, legger han avslutningsvis til. 

Alexander Vollevik Larsen ble nominert til Fagprisen i 2016 for beste klipp/redigering for dokumentaren.