«Jannes historie» er fortellingen om hvordan Janne Mai Lothe Eliassen og broren Ronny ble sviktet av det offentlige, og overlatt til å klare seg selv.

Journalistene bak Janne-saken kommer til Hauststormen

 

«Jannes historie» er fortellingen om hvordan Janne Mai Lothe Eliassen og broren Ronny ble sviktet av det offentlige, og overlatt til å klare seg selv.

«Jannes historie» er fortellingen om hvordan Janne Mai Lothe Eliassen og broren Ronny ble sviktet av det offentlige, og overlatt til å klare seg selv. FOTO: Rune Sævig/Bergens Tidende

«Jannes historie» er fortellingen om hvordan Janne Mai Lothe Eliassen og broren Ronny ble sviktet av det offentlige, og overlatt til å klare seg selv.

Read more

HauststormenTwitter

Folkets dom over Hauststormen

Twitter flomma ei tid over av meldingar frå deltakarar på Hauststormen. Faktisk så mykje at sjølv svenske Twitter-brukarar byrja å undra seg over kva #Hauststormen var for noko:

 

Under her er eit utdrag av nokre av dei beste Twitter-meldingane me i Hauststormen sitt styre har sett i løpet av helga. Er det nokre godbitar me har gått glipp av, gje oss gjerne ein lyd!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

IMG_0246

Dette snakker vi ikke om

Panelet, fra venstre: Trond Idaas, Fredrik Græsvik, Harald Nordbakke, Nina Johnsrud, Harald Bilberg, Anders Nyland og debattleder Kari Sørbø i NRK Trøndelag.

For tre uker siden ble Dagsavisenjournalist Nina Johnsrud truet av ekstremister i Profetens Umma. Siden da har hun bodd på ulike adresser. Hva skjer når en journalist opplever vold og trussler?

En undersøkelse gjort av Norsk Journalistlag viser at en av tre journalister i Hordaland, Bergen, Haugesund, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane har opplevd sjikane og trussler i forbindelse med jobben, de siste fem årene. Fire av ti har blitt utsatt for vold.

Søndag satt et panel bestående av utenriksjournalist Fredrik Græsvik i TV2, Dagsavisens Nina Johnsrud, redaktør i BA, Anders Nyland, politadvokat i Hordaland politidistrikt, Harld Bilberg, Trond Idaas fra Norsk Journalistlag og Haugesunds Avis Harald Nordbakken, og diskuterte trussler mot journalister. Alle var enige.

Trussler må tas på alvor av politi og redaktører.

 - Ved trussler om vold går grensa

Flere av paneldeltagerene har opplevd å bli truet i jobben som journalister. Som uteriksarbeider i TV2 har Fredrik Græsvik blitt beskutt og truet flere ganger.

- Det er ikke lenge siden jeg og åtte andre journalister ble skutt mot på grensa til Syria. En ble drept. Hendelsen har aldri blitt tatt opp i min redaksjon, sier Græsvik og legger til

-Utenrikssaker er spesielle. Dette er en annerledes fare en den Nina og andre journalister her hjemme opplever. Når jeg setter meg på flyet hjem er jeg trygg.

Haugesunds Avis Harald Nordbakken har opplevd trussler i lokalmiljøet. Han ble truet med sprengstoff og våpen av en kilde.

 -Journalister skal tåle kjeft, men ved trussel om vold går grensa, sier han.

Nordbakken forteller at det tok langtid før saken ble anmeldt og etterforsket av politiet. To år etter hendelsen, ble kilden dømt til ubetinget fengsel.

(Saken fortsetter under bildet)

Trond Idaas og en halvfull sal på søndags morgen.

Pålegges taushet

- Alt for få volds- og trakaseringssaker anmeldes. Og ev de som anmeldes er det alt for få saker som får en dom, sier NJs Trond Idaas.

NJs undersøkelse viser at hver tredje journalist som opplever trussler på jobben, får støtte av kolleger.

Både Johnsrud og Græsvik sier de har fått beskjed fra redaktørene sine om å tie om ulike trusselopplevelser. Da Johnsrud anmeldte Profetens Umma, fikk hun beskjed om å tie i media. Hun ble også tatt av saken.

- Etter anmeldelsen blir jeg sett på som part i saken og inhabil. Det er jeg som kan mest om dette i hele min redaksjon, men jeg får ikke dele noen av kildene min på grunn av at jeg nå er inhabil, sier Johnsrud.

Grunnen til at redaktørene ber journalistene sine tie om trussler er fordi en frykter en dominoeffekt forklarer Trond Idaas.

- Man er redd for at de som truer ser at det fungerer. Hadde disse trusslene vært rettet mot politikere eller andre samfunsinstutisjoner hadde politet aldri godtatt dette, sier han.

Snakker likevel

Redaktør i BA Anders Nyland mener redaktørene må ha klare rutiner for hvordan en skal hanskes med trusser mot ansatte. Han har tre råd til alle redaksjoner:

  • Lag rutiner i redasjonen for hva man gjør når noen blir truet i jobben.
  • Snakk om det i redaksjonen og øv.
  • Lag en avtale med profesjonelle som kan kartlegge og gjøre en risikovurdering

Nina Johnsrud sier hun er optatt av åpenhet. I ukene etter anmeldelsen har hun fått støtte fra andre på facebookgruppa Vi tier heller ikke Nina. Gruppa har over tusen «likes».

foto: Knut Arne Oseid

Grafikk for mor di

foto: Knut Arne Oseid

Enkle grep kan gjøre informasjonen du formidler interessant og kanskje stilig.

 

- Målet er at det skal være så enkelt at selv mora di skal kunne klare dette, sier Lasse Lambrechts og Øyvind Lefdal Eidsvik, begge journalister fra Bergens Tidende.

Det har alltid eksistert uendelige mengder med informasjon.  Før hadde man kartotekskort, nå har man internett – og ikke minst offentlighetsloven. Oppsøkbare databasere er en gyllen mulighet for informasjonssøkende journalister – og mødrene deres.

- Men når du har funnet informasjonen, så må man fremstille den på en forståelig måte, sier Lambrechts.

I stedet for å skrive informasjon ut som ren tekst,  kan man heller lage figurer, diagrammer og tabeller. Enkle og gratis verktøy er for eksempel Google maps, Google Charts, Google Spreadsheet, Google Fusion Tables, Datawrapper og Timeline. Her kan du trikse og mikse med farger, stiler og temaer.

- Mye er stygt. Annet er drit stygt, men hvis man vil så kan bruke litt tid på å få det både stilig og forklarende, sier Lambrechts.

- For eksempel er  jo kart veldig beskrivende i nettjournalistikk. For eksempel, skal man illustrere hvor det har vært bilullykker den siste tiden på en gitt veistrekning, kan man plassere markeringer på de stedene dette har skjedd. Enkle grep kan gi mye informasjon, sier Lefdal Eidsvik.

Gutta slår også et slag for det berømte kakediagrammet.

Vil du lese mer om dette, så håper BT-journalistene å legge ut informasjon om dette her: http://blogg.bt.no/preik/2012/11/04/lenkefest-fra-hauststormen/#.UJaNNI4ydSU

- Eller så er thedatajournalismbook.org et bra oppslagsverk. Også dét er gratis!

Foto: Knut Arne Oseid

Den attraktive journalist

Som journalist, er intervjuet bare en del av jobben. Researchen teller kanskje aller mest. Slik tenker også arbeidsgiver. 
 

Søknadshaugene til redaksjonene vokser og vokser. Derfor må søkeren gjøre seg attraktiv.

- Det er ofte trangt om plassene, arbeidsplasser kuttes. Men det er alltid jobber, og det er alltid muligheter, sier redaksjonssjef Frode Hansen i Dagbladet.


Hvem merker seg ut?

- Vi ser et folk som kan jobbe flermedialt. Man kunne redigere en video på iPhone, forstå forskjellene på nett og papirspråket, vis at dere er allsidige. Da blir dere straks mer attraktive, sier Hansen.

I NRK Hordaland pleier de gå igjennom redaksjonen og vurdere: Hva slags kompetanse er det vi besitter, og hvilken mangler vi?

- Dette kan være en pekepinn for hvem vi søker akkurat da. Alder og kjønn kan også ha noe si, men kan du vise til variert kompetanse og erfaring stiller du sterkt, sier Vidis Holmås i NRK Hordaland.

Å være god på å oppdage trender og sosiale diskusjoner kan være kilden til god journalistikk. Både Hansen og Holmås trekker fram at et brennende hjerte for journalistikk kan også vise seg som viktig hos en søker.

- Men vis det du kan. Du kommer ingen vei med beksjedenhet, fastslår Hansen fra Dagbladet.

Og da trengs det erfaring. Å hoppe rett inn i de største redaksjonene er sjeldent en vinner.  Ved å begynne på mindre plasser får man utarbeidet kildenett, fått innlært teknikker og noe å vise til.

- Lokalaviser er gull verdt og den beste skolen du kan få. Her får du mengdetrening, du lærer å gå på trynet og blir trygg, sier Hansen.

- Si ja!

En annen fordel for en journalist er relevant utdanning, enten journalistisk eller innen samfunsfag som politkk, statsvitenskap, økonmi. etc.

- Er du språksikker og kan vise lederegenskaper kommer det også godt med, sier Vidis Holmås i NRK Hordaland.

Oppsummert: besitter  du variert kunnskap, kan kaste deg rundt i uventede situasjoner situasjoner, har teknikken innarbeidet, kan jobbe med flere medier, samt beherske det digitale og sosiale medier – ja, da kan du kalle deg en sexy journalist. Men så må du også kunne dokumentere det.

- Si ja. Sikt mot stjerne, ha guts og still spørsmålene ikke alle andre stiller. Det er min beste råd, sier Hansen.

bilde-kopi 2

Kommentaren, ikke for pyser

Panelet diskuterer kommentarjournalistikken. F.v. Debattleder Mette Anthum fra NRK, BT-journalist Frode Bjerkestrand, Hege Ulstein fra Dagsavisen og Rolf Sanne-Gudersen i NRK.

- Jeg møter folk på butikken jeg har høvlet ned. Vi er tett på, men jeg lar det ikke plage meg, sier distriktssjef for Sogn og Fjordane Rolf Sanne-Gudersen.

Det var kommentarjournalistikken som sto på agendaen. I 45 minutter diskuterte kommentator Hege Ulstein fra Dagsavisen, Rolf Sanne-Gudersen fra NRK og journalist og kommentator i Bergens Tidene, Frode Bjerkestrand viktigheten av kommentarjournalistikk, kommentarjournalistikken i lokalavisa og forholdet mellom kommentatorarbeid og og vanlig reporterjournalistikk.

Den vanskelige balansen

- Jeg synes ikke det går an å være både journalist og kommentator, sier Hege Ulstein.

Hun mener at kommentatorjournalistens styrke er at hun eller han mener noe, bearbeider og analyserer nyhetsstoffet for leseren i motsetning til en vanlig reporter som skal strebe etter objektivitet.

-Når du er kommentator blir leserene kjent med meningene dine. Det kan bli forvirrende for leseren å møte samme journalist som en objektiv reporter. Jeg mener media bør satse på et par kommentatorer som kun gjør det. De to rollene bør ikke blandes, sier hun.

For lite ressurser

Hege Ulstein bruker omlag to dager på å skrive en kommentar. Hun går grundig inn isaken hun skal mene noe om før hun mener.

-Faktaen må være på plass, sier hun.

Ulstein kommenterer i Dagsavisen, en avis som har ressurser nok til å ha journalister som kun kommenterer. Det er ikke mulig for alle medier, sier Sanne-Gudersen.

- Mange norske redaksjoner er for små og har for lite ressurser til å drive ordentlig kommentarjournalistikk. Journalistene må kommentere i tillegg til å produsere saker. Dermed ender lokalavisenes kommentarer ofte i analyser, sier han.

Hege Ulstein er enig. Hun kritiserer norske aviser for å blande journalist og kommentator-rollen. I tillegg mener hun norske kommentatorer mener for lite.

- Viktig og undervurdert

Frode Bjerkestrand skriver for Bergens Tidene. Han mener kommentatorens rolle er undervurdert. Han mener og at sosiale media har gitt kommentaren slagkraft og skaper kontakt mellom mediene og leserene.

-Kommentarer er ofte kritiske. Og folk må få svare på kritikk. Nettet gir folk mulighet til å diskutere, kommetere og rase fra seg, sier han.

Kommentatorens mulighet til å engasjere leseren er viktig, men kan også skape noen ubehagelige situasjoner for journalisten.

- Man kan ikke være kommentator uten å tåle kritikk, forteller Ulstein.

45 minutter refleksjon over kommentarjournalistikk skapte engasjement i Hauststormens største konferansesal. Både fredag og lørdag har rollen blitt diskutert. Begge dagene kom panelene fram til det samme. Kommentaren er viktig, og den er kommet for å bli.