imgp8698

– Varsling i mediene er siste kanal til demokratiet

Færre arbeidstakere sier ifra til ledelsen om forhold på jobben som de synes er urettferdige eller ulovlig på grunn av konsekvensene de kan få, sier advokat Birthe Eriksen.

Da åtte år gamle Monica Sviglinskaja døde i 2012 mente flere i politiet at jenta har tatt sitt eget liv. Dette nektet Robin Schaefer som er en av de ansatte å tro på. Han var sikker på at det var et drap og bestemte seg for å gå til ledelsen for å varsle om at det var hull i etterforskningen. Han trodde han ville bli hørt, men det motsatte skjedde. Han fikk ikke ledelsens støtte. Schaefer uttalte seg i mediene og sa at det viktigste for ham var at moren til Monica fikk vite hva som skjedde med datteren. Etter en lang kamp mot ledelsen pågrep politiet i 2014 personen som som Schaefer utpekte som mulig gjerningsmann et halvt år tidligere. Schaefer sa perioden var psykisk krevende og uttalte til VG at det kunne vært løst enklere dersom noen hadde snudd i tide.

Mediene som siste demokratiske kanal

Hvordan varslingen i Monica-saken ble håndtert av ledelsen var et av mange eksempler på hva som kan skje når en person som bestemmer seg for å varsle om forhold på jobb får konsekvenser. Det forklarte Birthe Eriksen under Hauststormen lørdag. 

– I en kultur hvor det er sterk gruppementalitet blir det en naturlig respons å skyve bort varslere som kommer med kritikk. Dersom personer varsler om problemer knyttet til organisasjonen og ledelsen øker risikoen for sanksjonering. I disse tilfellene er det ofte sterke krefter i sving for å undergrave varsleren og pulverisere varslerens budskap, sier Eriksen.

Advokaten har opplevd at skaderisikoen også øker dersom varsleren ikke får støtte internt og benytter mediene som siste demokratiske talerør.

– De mediene som oppretter varslingsmottak må kjenner sin rolle i varslingslovgivningen. Det å motta et varsel er noe annet enn å få tips fra kilder. Varslerne har gått gjennom mye motgang og i noen tilfeller kan de ha blitt syk i løpet av prosessen. Det er viktig å følge varslerne helt til mål, sier Eriksen.

Under debatten om varsling som ble holdt etter foredraget uttrykte Gard Steiro fra VG sin bekymring om varsling i mediene.

– Det har vært noen store saker som mediene har dekket godt. Monica-saken er en av dem, men i en hektisk hverdag blir mange varslere avvist dersom journalistene ikke forstår hva sakene handler om. En av hovedgrunnene til dette er at fagkompetansen i redaksjonene bygges ned. Det er for få journalister som for eksempel har kompetanse fra blant annet helsesektoren eller forsvaret. Mange journalister gjør en god jobb, men vi skraper bare i overflaten i sakene, sier Steiro.

– Hva er løsningen? Spør programlederen.

– Løsningen er en bedre mediepolitikk med mer støtte til redaksjonene. Bevissthetsnivået og rutiner er også viktig, og ikke minst at journalistene øker kunnskapsnivået, sier Steiro.

Ga journalister tips

Under foredraget forklarte Eriksen at problemer med varsling ofte oppstår i små saker. Et klassisk eksempel sa hun var en tillitsvalgt på et sykehjem som uttaler seg på de ansattes vegne om urettmessige forhold på jobben. Siden hun ikke får respons fra ledelsen forteller hun sin sak foran politikere. Dagen etter blir hun kalt inn til sjefen og får en merknad om illojal opptreden.

– I slike saker ringer journalister til meg og spør; Hva skal jeg gjøre nå, Birthe? Da svarer jeg at de må ringe kommunen og spørre om dette er ytringskulturen kommunen går god for. Ofte får de som svar at kommunen ikke kan uttale seg i personalsaker. Er det saker som blir varslet på systemnivå eller hendelsesnivå skal det ikke gjemmes under personvernloven. Da er saken av offentlig interesse, sier Eriksen.

Advokaten anbefaler også mediene å be om dokumentene for intern varsling. Grunnen er er at den aller viktigste regelen for varsling er arbeidsgiverens plikt til å legge tilrette for trygg intern varsling og saksbehandling av mottatte varslinger.

– Spør om å se varslingsregelverket deres, og hvilke rutiner virksomheten er pliktet til å ha i henhold til arbeidsmiljøloven. Da er det lettere å å se om de har fulgt sine egne regler for håndtering av interne varsler, sier Eriksen.

lena_forklarer

– De fleste må regne med å oppleve jobbusikkerhet i disse dager

I en bransje med stadig nedbemanning og konstante kutt er det ikke rart at følelsen av jobbusikkerhet øker. Read more

Liv-Jorunn Håker Ottesen under foredraget "Datajournalistikk - fem tips fra Sunnmørsposten".

Fem tips til god datajournalistikk

I et hav av tall, statistikker og overflødig informasjon, kan det være vanskelig å holde følge og få med seg de viktige detaljene. Her får du fem tips av Sunnmørsposten til hvordan du kan lage god datajournalistikk, som er enkel og oversiktlig å forstå.
Read more

14813302_10154135544769091_203728142_o

Bakom «Det dypeste dykket»

«Det dypeste dykket» er en undersøkende dokumentar om hva som egentlig skjedde i Skånevikfjorden i 1978, da Norge utførte det dypeste arbeidsdykket noen sinne, 320 meter dypt. Brennpunkt-dokumentaren ble sendt på NRK-TV 20.10.2015. Del på Facebook

Redaktørene smiler fornøyd etter en vellykket helg.

Heia lokaljournalistikk og de nære sakene

Redaktørene for Kvinnheringen og Sogn avis synes det er viktig å vise lokalsamfunnet at de virkelig brenner for å fortelle historiene deres.

Read more

kaplan

Journalister må tenke mer som publikum

På Hauststormen snakket Renée Kaplan om hvordan å tiltrekke seg og beholde publikum. Kaplan er ansvarlig for brukerdata og analyse i Financial Times og har også erfaring fra en rekke amerikanske medier.

Read more

Til å snakke om dekningen av Fjord 1-saken stilte FRP-politiker Frank Willy Djuvik, sjefsredaktør i Bergens tiende Øyulf Hjertenes, redaktør i NRK Sogn og Fjordane Terje Gilleshammer og redaktør i Sunnmørsposten Hanna Relling Berg.

Politiker: – Hvem skal passe på oss hvis ikke mediene gjør det?

I debatten om Fjord1-saken fikk Fremskrittspartiets politiker Frank Willy Djuvik ros av mediene da han sa journalister burde være mer kritiske til politikere.

– Det er godt å høre at noen politikere snakker journalistenes sak. Ta dette videre til de andre politikerne, sa redaktør i NRK Sogn og Fjordane, Terje Gilleshammer.

Hvordan mediene dekket Fjord1-saken ble et hett tema diskutert av NRK, Bergens Tiende og Sunnmørsposten på det vestlandske toppmøtet Hauststormen lørdag.

Mener kritiske spørsmål burde bli stilt tidligere

Djuvik etterlyste at journalistene burde vært tidligere på banen da Fylkeskommunen i Sogn og Fjordane solgte aksjene sine i Fjord1 til konkurrenten Torghatten. Han sa prosessene startet allerede i 2010 og 2011, men at mediene ikke stilte spørsmål om hverken hemmelighold av informasjon eller om anbudsrunden var gjort på lovlig vis før våren 2015.

– Vi i politikken fikk klar beskjed om at vi hadde taushetsplikt i saken, men vi visste ikke at et slikt hemmelighold var ulovlig. Dette burde mediene som har kompetanse på området informert oss om. Hvem skal passe på oss politikere hvis ikke mediene gjør det? Spør FRP-politikeren.

Forsvarte hvorfor det tok lang tid før saken ble dekket

Mest skryt for dekningen av Fjord1-saken fikk Firda-journalisten Helge Johnsen som brukte fritiden sin til å grave i hva som skjedde i de lukkede møtene. Djuvik mente NRK og Bergens Tiende hadde ressurser til å avdekke forholdene tidligere.

NRK sa de hadde forsøkt å dekke saken før 2015.

–  Frank Willy prøvde i 2011 å reise en offentlig debatt med å henvise til diskusjoner om hva som skjedde bak lukkede dører. Dette førte til at det ble innført et knallhardt regime om hvilken informasjon som skulle ut i offentligheten. Vi i NRK prøvde å reise en debatt rundt dette. Aktørene viste da til forretningshemmeligheter og vi hadde ikke nok informasjon til å bevise at de ikke fikk lov til å lukke møtene, sier Gilleshammer.

Bergens Tiende fikk skryt for å ha dykket dypt i saken da de først begynte å skrive om Fjord1. Sjefsredaktøren Øyulf Hjertenes forsvarte prioriteringer til avisen med at Bergens Tiende for det første ikke kan dekke Fylkestinget på samme måte som lokale medier. For det andre mente han at saken først fikk offentlig interesse for regionen og nasjonen da prosessen utviklet seg som den gjorde.

Hanna Relling Berg som er redaktør i Sunnmørsposten sa avisen hadde dekket Fjord1-saken kraftigere dersom det hadde skjedd i Møre og Romsdal.

– Det er 10 år siden vi dekket fylkestinget i Sogn og Fjordane aktivt. Det er en konsekvens av at når vi blir færre, og da må vi prioritere hvilke saker vi graver i, sier hun.

Etterlyser flere journalister med erfaring og kompetanse

Leder for debatten Sigvald Sveinbjørnsson stilte spørsmål om Fjord1-saken kunne være et symptom på at mediebransjen er i tøffe tider.

– Det tar tid for journalister å utvikle kompetanse om hvor man blant annet skal hente informasjon, og hvordan man skal være kritiske. NRK har en «all around»-kultur. De skal ha journalister som er skarpe og som stiller politikere til veggs samtidig som de skal lese bursdagshilsener på ettermiddagssendingen, sier FRP-politiker Djuvik.

Alle mediebedriftene mener journalistene som har dekket Fjord1-saken har gjort en god jobb.

– Mange av de skarpeste undersøkende journalistene vi har i Bergens Tiende jobber med politisk dekning. Jeg er enig med Frank Willy at det er viktig å ha et nettverk forstå offentlighetsloven og å kunne navigere rundt i postlister. Nettopp de journalistene som har jobbet med Fjord 1-saken i Bergens Tiende er drevne dyktige på akkurat dette feltet, sier Hjertenes.

Politikeren fikk også kritikk 

Selv om Djuvik fikk skryt for å be journalister være kritiske, fikk han svar med samme mynt av Berg.

–Nå har Kommunaldepartementet lagt fram forslag til ny kommunal lov med punkter som innskrenker møteoffentligheten, ytringsfriheten til de folkevalgte, og innsynsretten i noen saker. Folkevalgte som offentliggjør opplysninger som er unndratt offentligheten i administrasjonen kan også risikere bøter og fengsel. Dersom dette ville blitt innført tidligere ville det gjort Fjord1-saken enda vanskeligere å avdekke. Som journaliser har vi et ansvar å opprettholde et åpent og gjennomsiktig samfunn og derfor må vi protestere til slike forslag, sier Berg.

– Jeg er en av dem som er svært imot lovforslaget for det kommer til å ha store konsekvenser for journalistene sin mulighet til å få informasjon, sier Djuvik.  

thumb_img_1398_1024

– Det er brutalt og bekymringsfullt

Det er ikke bare journalistikken som er under press – det tradisjonelle pressefotografiet rammes også hardt. Under debatten «Pressefoto i fare – hva er konsekvensene» ble det uttrykt bekymring for bransjen samtidig som at ny tilpasning kan være redningen. 

Read more

hauststormenlaurdag-9-of-23

BA-redaktøren til NRK-sjefen: – Må de absolutt driva med nettavis?

Tidvis høg temperatur på det vestlandske toppmøtet på Hauststormen.

Read more

volan

«Frenemy» – er nettgigantene en venn eller en fiende?

Facebook er nyttig, men ikke vær naiv. Lær av Mark Zuckerburg; bli en nerd. Read more