«Jannes historie» er fortellingen om hvordan Janne Mai Lothe Eliassen og broren Ronny ble sviktet av det offentlige, og overlatt til å klare seg selv.

Journalistene bak Janne-saken kommer til Hauststormen

 

«Jannes historie» er fortellingen om hvordan Janne Mai Lothe Eliassen og broren Ronny ble sviktet av det offentlige, og overlatt til å klare seg selv.

«Jannes historie» er fortellingen om hvordan Janne Mai Lothe Eliassen og broren Ronny ble sviktet av det offentlige, og overlatt til å klare seg selv. FOTO: Rune Sævig/Bergens Tidende

«Jannes historie» er fortellingen om hvordan Janne Mai Lothe Eliassen og broren Ronny ble sviktet av det offentlige, og overlatt til å klare seg selv.

Read more

HauststormenTwitter

Folkets dom over Hauststormen

Twitter flomma ei tid over av meldingar frå deltakarar på Hauststormen. Faktisk så mykje at sjølv svenske Twitter-brukarar byrja å undra seg over kva #Hauststormen var for noko:

 

Under her er eit utdrag av nokre av dei beste Twitter-meldingane me i Hauststormen sitt styre har sett i løpet av helga. Er det nokre godbitar me har gått glipp av, gje oss gjerne ein lyd!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Politilogg

Opplever at politiet unngår å svare

TV 2 Nyhetskanalen opplever at politiet unngår å svare når pressen skal dekke hendelser. – Vi undervurderer ikke media, sier politimester i Hordaland, Geir Gudmundsen. 

– Gjemmer politiet seg bak loggene? spør debattleder og TV 2-profil Morten Sandøy.

– Ja, uten tvil, svarer Bjarte Rylandsholm Trettenes, vaktsjef i TV 2 Nyhetskanalen.

Klokka 10.00 lørdag formiddag startet seansen «Gøymer politiet seg bak politiloggane?». I panelet satt politimester i Hordaland, Geir Gudmundsen og vaktsjef i TV 2 Nyhetskanalen, Bjarte Rylandsholm Trettenes. Debattleder var TV 2-profil Morten Sandøy.  Utgangspunktet for debatten var at mange journalister er frustrerte over hvor vanskelig det er å komme i kontakt med politiet når det skjer hendelser media ønsker å dekke. 

 

 Opplever ukentlig at politiet unngår å svare

Vi merker mye til det på Nyhetskanalen. Det virker som om det er behagelig for operasjonslederen å gjemme seg bak loggene. Vi som media er avhengig av å ha en løpende dekning. Vi opplever ukentlig at politiet unngår å svare, og dermed får vi ikke nødvendige svar, sier Rylandsholm Trettenes. 

I stedet for informasjon fra politiet må dermed pressen bruke øyenvitner, lokal presse og Hovedredningssentralen som kilder i slike saker, forklarer vaktsjefen. 

 

Nytteverdi i hverandre

Geir Gudmundsen fra Hordaland politidistrikt mener at politiet ikke undervurderer media. 

Jeg tror ikke det. Det kan selvfølgelig være personavhengig, men jeg opplever ikke at vi undervurderer media. Politiet og media har en nytteverdi i hverandre. Å gå ut med informasjon er veldig viktig for oss. Det finnes helt sikkert dårlige eksempler, men jeg tror ikke det dreier seg om vond vilje, sier han og legger til: 

I noen saker, det kan være større saker eller pågripelser, er vi avhengig av at dette ikke blir kjent. Hvis dette lekker ut, mister vi muligheten til å foreta den etterforskningen eller etteretningen som må til. Det kan også dreie seg om taushetsbelagte opplysninger. Vi har mange slike saker som er ute og går, og der må vi være tilbakeholdne med opplysninger. 

 

Må kunne etterprøve

Rylandsholm Trettenes påpeker derimot at politiet må være villige til å la pressen se på arbeidet som legges ned i ulike saker. Dette  for å kunne etterprøve politiets arbeid.

Vi skal ikke forstyrre arbeidet som politiet gjerne har jobbet med i månedsvis, men det er klart at uten mulighet til å ettergå politiets arbeid og det som skjer på et åsted, kan det bli et demokratisk problem, mener han. Politimester Gudmundsen mener derimot at pressen også har et ansvar for å ta initiativ til å grave bak loggene og twitter-meldingene som politiet sender ut.

– Det er litt opp til dere at den gode journalistikken blir tatt vare på. Det ligger noe bak loggene, og jeg håper at pressen vil være så sterk at de får grave i politiet og undersøke om vi som samfunnsinstitusjon oppfyller de krav som stilles til oss. Det er ikke alltid like moro for oss i politiet, men vi må ha den åpenheten, sier han.

Foto: Knut Arne Oseid

Den attraktive journalist

Som journalist, er intervjuet bare en del av jobben. Researchen teller kanskje aller mest. Slik tenker også arbeidsgiver. 
 

Søknadshaugene til redaksjonene vokser og vokser. Derfor må søkeren gjøre seg attraktiv.

- Det er ofte trangt om plassene, arbeidsplasser kuttes. Men det er alltid jobber, og det er alltid muligheter, sier redaksjonssjef Frode Hansen i Dagbladet.


Hvem merker seg ut?

- Vi ser et folk som kan jobbe flermedialt. Man kunne redigere en video på iPhone, forstå forskjellene på nett og papirspråket, vis at dere er allsidige. Da blir dere straks mer attraktive, sier Hansen.

I NRK Hordaland pleier de gå igjennom redaksjonen og vurdere: Hva slags kompetanse er det vi besitter, og hvilken mangler vi?

- Dette kan være en pekepinn for hvem vi søker akkurat da. Alder og kjønn kan også ha noe si, men kan du vise til variert kompetanse og erfaring stiller du sterkt, sier Vidis Holmås i NRK Hordaland.

Å være god på å oppdage trender og sosiale diskusjoner kan være kilden til god journalistikk. Både Hansen og Holmås trekker fram at et brennende hjerte for journalistikk kan også vise seg som viktig hos en søker.

- Men vis det du kan. Du kommer ingen vei med beksjedenhet, fastslår Hansen fra Dagbladet.

Og da trengs det erfaring. Å hoppe rett inn i de største redaksjonene er sjeldent en vinner.  Ved å begynne på mindre plasser får man utarbeidet kildenett, fått innlært teknikker og noe å vise til.

- Lokalaviser er gull verdt og den beste skolen du kan få. Her får du mengdetrening, du lærer å gå på trynet og blir trygg, sier Hansen.

- Si ja!

En annen fordel for en journalist er relevant utdanning, enten journalistisk eller innen samfunsfag som politkk, statsvitenskap, økonmi. etc.

- Er du språksikker og kan vise lederegenskaper kommer det også godt med, sier Vidis Holmås i NRK Hordaland.

Oppsummert: besitter  du variert kunnskap, kan kaste deg rundt i uventede situasjoner situasjoner, har teknikken innarbeidet, kan jobbe med flere medier, samt beherske det digitale og sosiale medier – ja, da kan du kalle deg en sexy journalist. Men så må du også kunne dokumentere det.

- Si ja. Sikt mot stjerne, ha guts og still spørsmålene ikke alle andre stiller. Det er min beste råd, sier Hansen.

Her undersøker politiets teknikarar eit lagerlokale som er disponert av ein av dei sikta i Sigridsaka FOTO: TV 2

Gjekk media for langt i Sigrid-saka?

16-årige Sigrid Giskegjerde Schjetne vart meldt sakna frå Østensjø i Oslo etter at ho ikkje kom heim til avtala tid, klokka 00.30 natt til sundag 5. august.

Ho gjekk frå ei veninne like før midnatt, og politiet vart kontakta av uroa foreldre som alt var i gang med å leita etter jenta.

16-åringens sko og mobiltelefon vart funnet etter kort tid ved ein barnehage i Dalbakkveien 75 like ved der ho bur.

Ein enorm leiteaksjon vart sett i verk med fleire hundre frivillige og massiv dekning i media.

Her undersøker politiets teknikarar eit lagerlokale som er disponert av ein av dei sikta i Sigridsaka FOTO: TV 2

Her undersøker politiets teknikarar eit lagerlokale som er disponert av ein av dei sikta i Sigridsaka FOTO: TV 2

Etter nokre veker vart ein mann som tidlegare er dømt for valdtekt i Bergen sikta for falsk forklaring i saka. Media filma blokka der han budde, og gammal grums vart graven opp.

Ein månad etter at ho forsvann fann politiet liket til jenta, og dei sikta to andre for drapet på jenta.

Ein av dei er ein sunnmøring, og Sunnmørsposten gjekk raskt ut med intervju av barndomsvenner av vedkomande. Tittelen var «– Han burde fått hjelp før han skadet noen»

Gjorde media meir enn dei burde i Sigridsaka? Gjekk vi for langt i å identifisere dei sikta, presenterte vi for mange opplysingar? Vil publikum vete alt? Og kva utfordringar har vi når saka lever sitt eige liv på sosiale medium?

For å svare på desse og mange fleire spørsmål kjem mellom anna advokat Kim Gerdts, Frode Hansen, vaktsjef og «ansvarleg» for Sigrid-saken i Dagbladet, samt ansvarleg redaktør i Sunnmørsposten, Hanna Relling Berg til oss.

Utspørrar og møteleier er redaktør Rolf Sanne Gundersen, NRK Sogn & Fjordane.