imgp8698

– Varsling i mediene er siste kanal til demokratiet

Færre arbeidstakere sier ifra til ledelsen om forhold på jobben som de synes er urettferdige eller ulovlig på grunn av konsekvensene de kan få, sier advokat Birthe Eriksen.

Da åtte år gamle Monica Sviglinskaja døde i 2012 mente flere i politiet at jenta har tatt sitt eget liv. Dette nektet Robin Schaefer som er en av de ansatte å tro på. Han var sikker på at det var et drap og bestemte seg for å gå til ledelsen for å varsle om at det var hull i etterforskningen. Han trodde han ville bli hørt, men det motsatte skjedde. Han fikk ikke ledelsens støtte. Schaefer uttalte seg i mediene og sa at det viktigste for ham var at moren til Monica fikk vite hva som skjedde med datteren. Etter en lang kamp mot ledelsen pågrep politiet i 2014 personen som som Schaefer utpekte som mulig gjerningsmann et halvt år tidligere. Schaefer sa perioden var psykisk krevende og uttalte til VG at det kunne vært løst enklere dersom noen hadde snudd i tide.

Mediene som siste demokratiske kanal

Hvordan varslingen i Monica-saken ble håndtert av ledelsen var et av mange eksempler på hva som kan skje når en person som bestemmer seg for å varsle om forhold på jobb får konsekvenser. Det forklarte Birthe Eriksen under Hauststormen lørdag. 

– I en kultur hvor det er sterk gruppementalitet blir det en naturlig respons å skyve bort varslere som kommer med kritikk. Dersom personer varsler om problemer knyttet til organisasjonen og ledelsen øker risikoen for sanksjonering. I disse tilfellene er det ofte sterke krefter i sving for å undergrave varsleren og pulverisere varslerens budskap, sier Eriksen.

Advokaten har opplevd at skaderisikoen også øker dersom varsleren ikke får støtte internt og benytter mediene som siste demokratiske talerør.

– De mediene som oppretter varslingsmottak må kjenner sin rolle i varslingslovgivningen. Det å motta et varsel er noe annet enn å få tips fra kilder. Varslerne har gått gjennom mye motgang og i noen tilfeller kan de ha blitt syk i løpet av prosessen. Det er viktig å følge varslerne helt til mål, sier Eriksen.

Under debatten om varsling som ble holdt etter foredraget uttrykte Gard Steiro fra VG sin bekymring om varsling i mediene.

– Det har vært noen store saker som mediene har dekket godt. Monica-saken er en av dem, men i en hektisk hverdag blir mange varslere avvist dersom journalistene ikke forstår hva sakene handler om. En av hovedgrunnene til dette er at fagkompetansen i redaksjonene bygges ned. Det er for få journalister som for eksempel har kompetanse fra blant annet helsesektoren eller forsvaret. Mange journalister gjør en god jobb, men vi skraper bare i overflaten i sakene, sier Steiro.

– Hva er løsningen? Spør programlederen.

– Løsningen er en bedre mediepolitikk med mer støtte til redaksjonene. Bevissthetsnivået og rutiner er også viktig, og ikke minst at journalistene øker kunnskapsnivået, sier Steiro.

Ga journalister tips

Under foredraget forklarte Eriksen at problemer med varsling ofte oppstår i små saker. Et klassisk eksempel sa hun var en tillitsvalgt på et sykehjem som uttaler seg på de ansattes vegne om urettmessige forhold på jobben. Siden hun ikke får respons fra ledelsen forteller hun sin sak foran politikere. Dagen etter blir hun kalt inn til sjefen og får en merknad om illojal opptreden.

– I slike saker ringer journalister til meg og spør; Hva skal jeg gjøre nå, Birthe? Da svarer jeg at de må ringe kommunen og spørre om dette er ytringskulturen kommunen går god for. Ofte får de som svar at kommunen ikke kan uttale seg i personalsaker. Er det saker som blir varslet på systemnivå eller hendelsesnivå skal det ikke gjemmes under personvernloven. Da er saken av offentlig interesse, sier Eriksen.

Advokaten anbefaler også mediene å be om dokumentene for intern varsling. Grunnen er er at den aller viktigste regelen for varsling er arbeidsgiverens plikt til å legge tilrette for trygg intern varsling og saksbehandling av mottatte varslinger.

– Spør om å se varslingsregelverket deres, og hvilke rutiner virksomheten er pliktet til å ha i henhold til arbeidsmiljøloven. Da er det lettere å å se om de har fulgt sine egne regler for håndtering av interne varsler, sier Eriksen.